Prosjekt om valget og mediene

I de siste ukene i mediefag har vi jobbet med medier i forhold til kommunevalget, som har vært i år. I min gruppe jobbet vi med hvordan mediemakt kunne påvirke kommunevalget, vi sammenlignet det også med hvor mye stortingsvalget blir påvirket av mediemakt. Vi kom frem til at mediene spiller en større rolle for å avgjøre hvilke saker som blir de viktigste, men de har ikke kontroll over hvilke saker velgerne er mest opptatte av. Tv kanaler som NRK får ikke dekket så mye innen for kommunevalget siden vi har jo 430 kommuner, da er det som oftest de mer lokale TV kanalene og aviser som dekker noe om valgkampen. Mens i Stortingsvalg gjelder det samme for hele landet og da blir det lettere for «de store mediene» som NRK, TV2 og VG å dekke informasjonen under valgkampen. Et funn vi gjorde i dette prosjektet var under et intervju med fem ungdommer på Frogn videregående skole der vi så at flere bruker Internett til å finne informasjon om ved kommunevalget. Jeg vil se litt nærmere på svarene vi fikk i det intervjuet, siden vi ikke gikk inn på dette så nøye i presentasjonen.

Vi spurte fem elever ved Frogn vgs spørsmålet: Hvor henter du informasjon fra før du skal bestemme hva du skal velge ved kommunevalget?

Vi fikk svarene:

-Jeg ser på mitt valg på TV8 Follo, men misliker å bruke internettet til å finne informasjon. Det er litt uoversiktlig, ofte subjektivt.
-Jeg får informasjon fra skolen(valgtorg), TV og internett
-Jeg tar tester på NRK.no
-Jeg bruker valgomater på nettaviser
-jeg hører på politikere på valgtorg, også var jeg med på Mitt valg på TV8 Follo så da lærte jeg endel, ellers leser jeg på nettet, fordi der man kan lese det man vil!

Vi tenkte det var greit å stille ét spørsmål til flere personer, slik at vi fikk flere synspunkter. Spørsmålet vi skulle stille måtte være relevant i forhold til problemstillingen, som var Hva har økt mediemakt å si for kommunevalg og stortingsvalg? Spørsmålet måtte ikke være for vanskelig for de som skal svare. Jeg tenker at spørsmålet vi valgte ikke er så vanskelig å svare på, og de fleste kan si en kommentar på det. Vi valgte også å kun spørre om kommunevalget, siden presentasjonen vår er vinklet mest inn på kommunevalget, og det er også det som er aktuelt i år.

Elevene i intervjuet har delte meninger om hva de bruker til å finne informasjon om kommunevalget, men internettet bruker nesten alle elevene. Jeg tenker at grunnen til at så mange bruker internettet er at det er veldig sentralt og man bruker det flere ganger daglig. Hvilket medium man bruker avhenger kanskje av tilgjengeligheten? Internettet er veldig tilgjengelig, og man kan når som helst finne nesten det man vil om valget. Man får ikke i like stor grad hørt uttalelser fra politikerne selv på internetter, noe man har muligheten til på et valgtorg. Det er også noen som ser på TV for å få informasjon om kommunevalget, som vi fant ut i prosjektet vårt er det ikke så mye informasjon om kommunevalg på TV, da er det kun på lokale TV kanaler, og elevene nevnte blant annet TV8 Follo, en lokal kanal som dekker Ski, Nesodden, Frogn, Oppegård, Vestby og Ås. Det er to elever svarer at de ser på valgtorg, valgtorg er en ganske sikker kilde, siden der får man høre direkte fra politikerne hva de mener og står for, her har heller ikke mediene noen påvirkning.

Jeg vil si at man kan ikke basere så mye på intervjuet vi hadde, iforhold til at vi kun spurte 5 elever så man kan ikke poengtere mye ut i fra det. Ved å gjøre intervjuet får man se hva en liten gruppe elever bruker for å finne informasjon ved valget.

Kilder:

http://tv-8.no/follo/page.php?p=1

Presentasjonen til gruppa om mediemakt i forhold til kommune- og stortingsvalg

De første kinofilmene sammenlignet med nåtidens filmer.

Jeg skal se på hvordan kinofilmen har utviklet seg fra de første filmene og frem til idag. Og sammenligne datidens filmer med de vi har idag.

Alt startet med å videokameraet ble oppfunnet, seint på 1800-tallet. Brødrene Louis og Auguste Lumiére klarte å lage et kamera som tok opp levende film. Det gikk ikke lang tid før brødrene lagde den første kinofilmen, for i Paris 28.desember 1895 var det premiere på verden første film Arbeiderne forlater fabrikken [Klikk her for å se filmen] Filmen var ikke lang, og tittelen forklarer alt som skjer i filmen siden det er kun et klipp der arbeidere forlater en fabrikk. Etter den første filmen ble kinofilmen veldig populær, Lumiére brødrene trodde at populariteten ville avta. Populariteten økte heller, etterspørselen var stor og da produserte de flere filmer. Disse filmene var veldig like den første filmen brødrene produserte, korte og liten handling. Man kunne ikke høre lyden fra situasjonen, men ofte var det lagt til musikk. Musikken beskrev atmosfæren og stemningen i filmen. Ofte kunne det være en pianist eller i noen tilfeller et orkester som spilte musikken til filmen.

Tyskeren Oskar Messter forbedret konstruksjonen til Lumiére brødrene, og kinofilmen ble mer lik slik vi kjenner den idag, siden den nå viste 24 bilder i minuttet. Kino ble som sagt veldig populært, og det ble bygget kinosaler i London, Brussel, og New York. I 1904 fikk Norge sin første kino. Filmene utviklet seg videre til å bli lenger, og en bedre handling. Filmen «En nasjons fødsel» er fra 1915 der det blir tatt opp et viktig tema nemlig rasisme. Filmen ses på som et veldig viktig bidrag i filmhistorien, siden det blir brukt store avstandsbilder i kontrast med nærere bilder, bevegelig kamera, avansert klippeteknikk og nyansert personinstruksjon. Filmen ses litt på som et merke for gjennombruddet for filmen som kunstart og selvstendig medium.

Videre utvikler filmene seg og får flere sjangre. De første var for det meste dokumentar filmer, men da det ble flere sjangere ble og utvalget bredere. Interessen for kino var stor i Amerika og kinoprisen var lav det koste kun 5 cent, så da var det mange som dro på kino. Idag så utvikler filmene seg mest innenfor sjangerne, slik som dokumentarfilmen. Dokumentarfilmen var det mest vanlige type film før 1910, filmene var ikke lange, omtrent 10 minutter. Briten John Grierson mente en dokumentarfilm dokumentere «nåtiden». På 1930-tallet skulle dokumentarfilmene være i stand til å endre samfunnet med argumenter. Dokumentarfilmen vokste enda mer på 60-tallet. Krigsfotografenes utstyr ble utviklet til et 16mm kamera, filmen ble mer lysfølsom, og lydopptak ble også tatt med i filmen, nå ble det produsert mange dokumentarfilmer. Idag er dokumentarfilmene endret siden den gang. Mangefoldet er fortsatt stort, men verdiene i filmen er erstattet, intimitet og underholdning er viktigere nå. Nå vil dokumentarfilmene heller fortelle noe, enn å fremme et argument. Ofte ser man historier om privatliv og hendelser. Dette kan komme av at man tidligere var litt skeptisk til hva man kunne vise på filmen og ville ikke gå for mye inn på privatlivet, men det gjør vi i dag.

Idag har vi nådd langt innen film. Vi har et bredt spekter av ulike sjangere av filmer og utvalget er enormt. Filmene blir også mer virkelige, kvaliteten er veldig bra og blir stadig bedre og bedre. De siste årene har vi også fått 3D filmer som gir en enda dypere filmopplevelse. I forhold til tilgjengelighet er nok kinofilmen mer tilgjengelig i dag enn det den var tidligere, men nå har man også muligheten til å se på filmer hjemme både på tv, med dvd og bluray. På en annen side så er nok kinoen litt dyrere enn det den var før, så det påvirker litt om folk ser på kino eller ikke. Når man har muligheten til å se filmer andre steder enn på kino så er nok mange som benytter seg av det, men fortsatt ter kino ganske populært. Ifølge statistikk fra medienorge så har det vært et ganske likt antall på kino fra 1987 og frem til 2009. Ikke fant jeg noen kilder fra tidligere år, men jeg regner med at antall besøkende var på lik linje som denne statistikken før 1987. Siden det var tidlig mange arbeidsfolk som så på kino, men noen av den "finere" klassen ville ikke se på kino da.

I forhold til filmenes handling har vi fått en stor forbedring, filmene har gått fra å være en lite innholdsrik på et minutt til å være to timer lange spennende filmer med fantastiske effekter. Filmene må nesten være så bra idag siden det kreves av folket, lista er lagt mye høyere nå. I starten av kinofilmens historie så var det mest fantastiske ved det at man så på levende bilde på en skjerm, folk ble skremt av et tog kom kjørende mot dem på lerretet. Grunnen til det var at film var så ukjent for folk det var helt nytt. Idag er vi vokst opp med filmen, og man er vant til det.

Tilslutt vil jeg si at de første filmene er veldig annerledes i forhold til de vi har i dag. Dette kommer av at man ikke kan starte på toppen, men noe må bygges gradvis oppover. Det ville være nærmest umulig at den første kinofilmen noen gang hadde vært på nivå med filmene vi har idag. På hundre litt mer en hunde år har vi gått fra å finne opp et filmkamera til å ha filmer med god kvalitet og handling. Kinofilmen har egentlig utviklet seg veldig raskt innenfor teknologi og innhold. Det som egentlig har hold seg ganske jevnt er antall besøkende. Jeg vil konkludere med at dagens kinofilm sammenlignet med de første kinofilmene er veldig ulike. 

Kilder:

http://filmarkivet.dimag.no/2006/08/arbeiderne-forlater-fabrikken-1895.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Filmhistorie 29.mars 2011

http://snl.no/Norge/film

http://www.snl.no/En_nasjons_f%C3%B8dsel

http://medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=kino&queryID=164

http://www.youtube.com/watch?v=OYpKZx090UE&feature=related

http://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8drene_Lumi%C3%A8re

Lærebok: Mediemøter1, s.181-183

Besøk på Aftenposten

Torsdag 3.februar var medieklassen på besøk hos Aftenposten i Oslo. Så møtte vi guiden vår som viste oss inn på et lite rom. Hun snakket litt om hva vi skulle gjøre der, og det vi skulle var å spille slags spill. I dette spille skulle man være en redaksjon og løse ulike problemer man kan få i løpet av en dag som journalist. Klassen ble delt inn i fire ulike redaksjoner, jeg kom i redaksjon-rosa.

I redaksjon-rosa fikk alle ulike oppgaver å gjøre, en på gruppa og jeg ble satt til å legge ut artikler på nettavisen til Aftenposten. Da måtte vi vurdere hvilke artikler som man faktisk kunne publisere ut på nettet, de må være spennende, ikke utdaterte. Noen ganger måtte man også erstatte noen artikler med andre dersom det ikke var så interessant lenger eller om man publiserte en artikkel som inneholder mye av den samme informasjonen.

Vi jobbet hele tiden mot en sak, og noen var ute og samlet inn informasjon om dette. Så når jeg fikset på nettavisen, var noen andre ute og fant informasjon om en sak. Så var det min tur til å være ute og finne informasjon. Saken var om et kjøpe senter som kanskje måtte stenges og en gutt som hadde blitt skada. Man intervjuet «personer» (personene var ikke ekte, det var kun et klipp som var spilt inn på mini-pc'en vår). Man måtte vurdere informasjonen man fikk, man kan ikke bare stole på en kilde flere kilder trengs og kilden må være pålitelig. Jeg måtte velge om jeg skulle stole på kilden eller ikke.

Så skulle vi klippe sammen en liten film, fra et intervju av en person. Vi skulle ha med tre klipp og det var flere å velge mellom. Man måtte passe på at det ikke blir for mange gjentagelser, sånn at man sitter igjen med en video der intervjuobjektet først sier en ting og rett etter sier omtrent det samme. Det skal heller ikke tas med noe som kan sette ut eller krenke andre personer.

Det siste vi skulle gjøre var å sette sammen en sak vi hadde samlet informasjon til, sammen til en artikkel. Vi valgte ingressen, og den måtte være interessant, opplysende og den måtte få leseren til å ville lese mer om saken, men man må gi de viktigste opplysningene. Egentlig vil det være desken som velger overskriften, men vi i spillet gjorde vi det sammen. Overskriften er viktig det er den som fanger oppmerksomheten, og den må beskrive artikkelen bra. Overskriften er den som får folk til å kjøpe avisen ofte, men gjelder ikke så mye for Aftenposten siden det er en abonnementavis. På nettavisen deres er det viktig, siden da får overskriften deg til å klikke videre inn på en artikkel.

Arbeidet vårt er jeg nok så fornøyd med, vi fikk positive tilbakemeldinger. En ting hun sa var at overskriften vår var litt skrikende, sånn som det er i VG. Det er vil jeg si meg enig i, jeg tenkte ikke så at det var Aftenposten vi jobbet for under spillet. Det er viktig å beholde preget til avisen, og Aftenposten er ikke en avis med skrikende overskrifter siden de ikke har behov for det. Da intervjuet en person startet jeg på helt feil måte jeg hilste ikke og fortalte ikke hvilken avis jeg kom fra. Det er god presse etikk å si dette før intervjuet, så man ikke kaster seg over personen. Ved å hilse å være høflig så får man personen til å føle seg mer bekvem.

Alt i alt synes dette var en morsom og lærerik dag. 

Nyhetssak på skolen

Revy på Frogn videregående

Om en uke er det klart for premiere på Frognrevyen. Forestillingen har blitt jobbet med av elever fra Frogn videregående siden i høst hver tirsdag, og snart er det klart for premiere 20. januar 18.00

«Ett skritt foran, to til siden»

Thorbjørn Borlaug

Frognrevyen ble startet opp i høst og siden det har elever fra Frogn videregåendeskole jobbet med revyen «Ett skritt foran, to til siden» ,tittelen spiller på mottoet til den nye videregåendeskolen «Ett skritt foran». Oppsetningen handler om skolehverdagen på Frogn sett fra et litt annet perspektiv og med mye humor, dans, skuespill og musikk.

I følge Thorbjørn og Martin som er med i revygruppen så har det vært veldig gøy å være med på revyen, også nå som premieren nærmer seg blir det enda bedre.

Martin Gløersen

- Det har vært stressende og endel jobbing, men alt i alt har det vært gøy, spennende og lærerikt. Man blir også kjent med andre elever på skolen, ikke bare i ditt eget klassetrinn, sier Martin når han forteller om hvordan dette har vært så langt

-Vi er enda ikke helt ferdig, men så langt gøy. Det har tatt mye tid og mye jobb, og det er litt dumt siden det er så få, men gøy siden alt er laget av elevene, uttaler Thorbjørn

Siw Fjelstad

Premiere om en uke

Det er ingen tvil om at både Thorbjørn og Martin gleder seg til premieren når vi spurte de sa begge «JA!» Og de ønsker at alle skal komme å se på de. Vi fikk også mulighet å snakke med Siw Fjelstad som er ansvarlig for revyen, hun kunne fortelle at det fortsatt var mye å gjøre i helgen og neste uke. Til helgen skal alle sove på skolen og jobbe med revyen og da skal det være mye jobbing med revyen.

-Det er enda en hel uke og så langt har elevene har gjort en strålende jobb, de har stått på hele veien. Mange innom revygruppen, men slutte på grunn av at de ellers har hatt mye å gjøre. Sier Siw

                                                       

Vi gjorde en undersøkelse på skolen for å se om det var mange som ville komme å se på

skolerevyen og i følge undersøkelsen var det mange som ville komme å se på. Vi spurte totalt 40 stykker og av de var det 25 stykker som var sikre på at de skulle se revyen. Ikke alle skal se premieren, mange velger også å komme å se fredag 21. og lørdag 22.januar.

Alle kan være med!

Kunne du tenke deg å være med på revyen? Neste år er det ny oppsetning og de trenger så mange som mulige. Det er ikke bare skuespillere, dansere og musikere som trengs i en revy, også noen som kan jobbe med PR, sminke, scenearbeidere, statister og så videre. Man må ha litt tid til overs og være samarbeidsvillig. Jo flere som er med jo bedre.

-Neste år, kunne jeg ønske meg flere dansere og et større kor. Alle som har noe er velkommen til å være med.

Thorbjørn forteller at han gjerne ville vært med neste år om han hadde hatt muligheten, men neste år går han ikke på Frogn lenger. Martin sier også at han ønsker å være med, men er usikker på om han får tid i forhold til at det er mye å jobbe med siste året på videregående. De synes begge det er fint å snart være ferdig med revyen siden da får de mer tid til å slappe av og gjøre lekser, men de synes det har vært en fin opplevelse å være med. Begge anbefaler til andre å være med på neste oppsetning!

Skrevet av: Heidi E.N. Eriksen

Bilder: Heidi Granum, frogn.vgs.no, facebook.com