Torsdag 3.februar var medieklassen på besøk hos Aftenposten i Oslo. Så møtte vi guiden vår som viste oss inn på et lite rom. Hun snakket litt om hva vi skulle gjøre der, og det vi skulle var å spille slags spill. I dette spille skulle man være en redaksjon og løse ulike problemer man kan få i løpet av en dag som journalist. Klassen ble delt inn i fire ulike redaksjoner, jeg kom i redaksjon-rosa.
I redaksjon-rosa fikk alle ulike oppgaver å gjøre, en på gruppa og jeg ble satt til å legge ut artikler på nettavisen til Aftenposten. Da måtte vi vurdere hvilke artikler som man faktisk kunne publisere ut på nettet, de må være spennende, ikke utdaterte. Noen ganger måtte man også erstatte noen artikler med andre dersom det ikke var så interessant lenger eller om man publiserte en artikkel som inneholder mye av den samme informasjonen.
Vi jobbet hele tiden mot en sak, og noen var ute og samlet inn informasjon om dette. Så når jeg fikset på nettavisen, var noen andre ute og fant informasjon om en sak. Så var det min tur til å være ute og finne informasjon. Saken var om et kjøpe senter som kanskje måtte stenges og en gutt som hadde blitt skada. Man intervjuet «personer» (personene var ikke ekte, det var kun et klipp som var spilt inn på mini-pc'en vår). Man måtte vurdere informasjonen man fikk, man kan ikke bare stole på en kilde flere kilder trengs og kilden må være pålitelig. Jeg måtte velge om jeg skulle stole på kilden eller ikke.
Så skulle vi klippe sammen en liten film, fra et intervju av en person. Vi skulle ha med tre klipp og det var flere å velge mellom. Man måtte passe på at det ikke blir for mange gjentagelser, sånn at man sitter igjen med en video der intervjuobjektet først sier en ting og rett etter sier omtrent det samme. Det skal heller ikke tas med noe som kan sette ut eller krenke andre personer.
Det siste vi skulle gjøre var å sette sammen en sak vi hadde samlet informasjon til, sammen til en artikkel. Vi valgte ingressen, og den måtte være interessant, opplysende og den måtte få leseren til å ville lese mer om saken, men man må gi de viktigste opplysningene. Egentlig vil det være desken som velger overskriften, men vi i spillet gjorde vi det sammen. Overskriften er viktig det er den som fanger oppmerksomheten, og den må beskrive artikkelen bra. Overskriften er den som får folk til å kjøpe avisen ofte, men gjelder ikke så mye for Aftenposten siden det er en abonnementavis. På nettavisen deres er det viktig, siden da får overskriften deg til å klikke videre inn på en artikkel.
Arbeidet vårt er jeg nok så fornøyd med, vi fikk positive tilbakemeldinger. En ting hun sa var at overskriften vår var litt skrikende, sånn som det er i VG. Det er vil jeg si meg enig i, jeg tenkte ikke så at det var Aftenposten vi jobbet for under spillet. Det er viktig å beholde preget til avisen, og Aftenposten er ikke en avis med skrikende overskrifter siden de ikke har behov for det. Da intervjuet en person startet jeg på helt feil måte jeg hilste ikke og fortalte ikke hvilken avis jeg kom fra. Det er god presse etikk å si dette før intervjuet, så man ikke kaster seg over personen. Ved å hilse å være høflig så får man personen til å føle seg mer bekvem.
Alt i alt synes dette var en morsom og lærerik dag.
